Vanlige feil med kamerabevissthet og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen vi ser, er at blikket søker bort fra linsen akkurat når du skal si noe viktig. Mange ser på sitt eget ansikt i skjermen, på notatene ved siden av eller i taket mens de tenker. For den som ser opptaket, ser det ut som du ikke mener det du sier, selv om innholdet er godt forberedt.

På kursene ber jeg deltakerne snakke til en bestemt person de kjenner, og tenke seg at personen står bak linsen. Det gjør blikket mykere og mer rolig enn kommandoen om å se rett inn i kameraet. Små pauser der blikket hviler et sekund på linsen, virker bedre enn å stirre uavbrutt.

Du trenger ikke holde blikket låst hele tiden. Det er greit å se ned på stikkord et øyeblikk, så lenge du vender tilbake til linsen før du fortsetter. Det er retningen blikket har når du snakker, som seeren legger merke til.

• Legg en liten lapp eller klistremerke ved linsen som påminnelse
• Skjul ditt eget bilde hvis det trekker blikket til seg
• Bytt blikk mellom linse og notater ved pauser, ikke midt i setninger

Mange setter kameraet slik det tilfeldigvis står. Resultatet er ofte at ansiktet fyller hele bildet, eller at vi ser mye tak og lite person. Et for trangt utsnitt gjør at hver liten bevegelse virker stor, og et for løst utsnitt gjør at ansiktsuttrykket forsvinner.

Som tommelfingerregel bør øynene ligge omtrent i øvre tredjedel av bildet, med litt luft over hodet og skuldrene med i bildet. Ved videomøter er kameraet ofte for lavt, noe som gir et utsnitt nedenfra som få liker. Løft laptopen på noen bøker, slik at linsen er i øyehøyde.

Se også på bakgrunnen før du starter. En dør som står åpen, en hylle som henger skjevt eller en lampe som virker som den vokser ut av hodet ditt, trekker oppmerksomheten bort fra det du sier. Et par minutter med justering før opptaket sparer deg for mye irritasjon etterpå.

• Øynene i øvre tredjedel av bildet
• Kameraet i øyehøyde, ikke under haken
• Se gjennom bakgrunnen før du trykker opptak

Står du for nær, snakker du lett for fort og blir anspent i ansiktet. Står du for langt unna, mister seeren kontakten, og stemmen blir tynn fordi du løfter den for å nå frem. Mange tror at avstand er et teknisk spørsmål, men den påvirker også hvordan du føler deg.

En armlengde pluss litt til er et godt utgangspunkt for de fleste. Prøv deg frem ved å ta opp tjue sekunder fra tre ulike avstander og se dem rett etter hverandre. Forskjellen i hvor naturlig du virker, er som regel tydelig, og du finner raskt hvilken avstand som passer deg.

Merk deg også hvor mye du beveger deg. Hvis du heller deg mot kameraet for å understreke et poeng, endrer utsnittet seg underveis. Sitt eller stå slik at du kan gestikulere uten å flytte kroppen ut av bildet.

I et rom får du små signaler tilbake: et nikk, et smil, en som bøyer seg frem. Foran kamera får du ingenting, og mange begynner å snakke flatt eller forsøker å fylle stillheten med ekstra ord. Det er en naturlig reaksjon, men den gjør presentasjonen mindre levende.

Løsningen er å gi litt mer av deg selv enn du ville gjort i et rom. Ett lite smil i starten, litt tydeligere ansiktsuttrykk når du skifter tema og en klar avslutning hjelper seeren å følge deg. Det handler ikke om å overspille, bare om å erstatte det publikum ellers ville gitt deg.

Mange deltakere opplever at det hjelper å tenke på ett konkret spørsmål seeren kan ha, og svare på det med blikket mot linsen. Da får presentasjonen retning, og du slipper å snakke inn i et tomrom.

• Smil kort i starten, det setter tonen
• Hold ansiktet i bevegelse når du skifter tema
• Tenk på én person som lytter bak linsen

Lyset kommer ofte inn fra feil side. Et vindu bak deg gjør ansiktet mørkt, og taklampen alene gir skygger under øynene. Da ser du trett ut, selv om du er uthvilt, og seeren leser det som mangel på energi.

Sett deg heller med ansiktet mot et vindu, eller bruk en enkel lampe foran og litt til siden. Ikke bruk sterkt lys rett i ansiktet, for det gir myke øyne og skinn i huden. Ved høstlys, som nå, skifter dagslyset raskt, så ta opp tidlig på dagen hvis du kan, og kontroller lyset like før du starter.

Når lys og bakgrunn er på plass, blir det lettere å fokusere på blikk og avstand. Mye av usikkerheten foran kamera kommer fra små tekniske detaljer som ikke føles riktige, og som holder tankene dine opptatt mens du egentlig skal snakke.

• Ansiktet mot lyskilden, ikke med ryggen til
• Unngå tak-lys som eneste kilde
• Sjekk bildet like før opptak, lyset endrer seg

Mange spiller inn én gang og sender det avgårde. Da oppdager du feilene først når kollegene har sett dem. Å se seg selv på video er ubehagelig i starten, men det er den raskeste veien til å forstå hvordan blikk, utsnitt og avstand faktisk virker.

På kursene spiller vi inn korte opptak og ser dem sammen, med ett konkret punkt å se etter hver gang. Første gang ser du på blikket, neste gang på utsnittet. Å dele opp slik gjør tilbakemeldingen mindre overveldende og gir deg noe konkret å endre til neste forsøk.

Gjør det samme på egen hånd. Ta opp et minutt, vent til du har litt avstand til det, og se det uten lyd for å vurdere blikk og kroppsholdning. Så ser du det samme med lyd. To runder gir mer enn ti forsøk uten å se på dem.