Slik øver vi hender, holdning og ansikt før opptaket starter

Når vi øver gester og kroppsspråk, bruker vi ikke dyrt utstyr. Et kamera på stativ eller en telefon i riktig høyde, et rolig bakteppe og vanlig rombelysning er nok til å se hva som skjer med hender, skuldre og ansikt. Jeg har sett at jo mer teknikk som står i veien, desto mer stivner deltakerne, så vi holder oppsettet så likt hverdagen som mulig.

Poenget er at du skal kjenne igjen situasjonen fra arbeidsdagen din. Mange av dere sitter ved en pult og møter et lite bilde av seg selv i et videomøte, andre står foran en vegg og snakker til en linse. Vi velger oppsett etter hva teamet faktisk skal gjøre, slik at øvelsene kan overføres uten omvei neste gang dere skal presentere.

• Kamera i øyehøyde, ikke under haken
• Jevnt lys forfra, ikke bak deg
• Nøytralt bakteppe uten bevegelse
• Samme avstand som i ditt vanlige videomøte

Det viktigste verktøyet vi har, er det korte opptaket. Hver deltaker snakker i omtrent ett minutt om noe fra eget arbeid, uten manus. Vi tar opp, ser på det med en gang og legger merke til hva hendene gjør, hvordan holdningen endrer seg underveis og hva ansiktet viser når du leter etter ordene.

Vi bruker kort varighet med vilje. Et minutt er lenge nok til at nervøsiteten legger seg og de vanlige vanene dukker opp, men kort nok til at ingen føler seg utlevert. Etter hvert opptak peker vi på én ting som fungerer og én ting å prøve annerledes i neste runde. Da får du noe konkret å ta med deg, ikke en lang liste.

• Ett minutt, uten manus
• Én ting som fungerer, én å justere
• Nytt opptak rett etter tilbakemeldingen

Hender er ofte det første folk lurer på. Vi har ikke en fast regel om hvor de skal være, men noen enkle utgangsposisjoner som gir ro: lett åpne foran kroppen, i høyde med beltet, slik at de kommer med i bildet når du vil understreke noe og kan hvile imellom. Vi øver på å la en gest følge et budskap, ikke fylle stillheten.

Mange opplever at hendene blir mindre problematiske når de får en konkret oppgave, for eksempel å vise størrelse, rekkefølge eller et valg mellom to ting. Da blir bevegelsen en del av innholdet. Stiv og overdreven fremtoning er to sider av samme sak: hendene har ikke fått noe å gjøre, eller de gjør alt på en gang.

• Hvilestilling i beltehøyde
• Gester som viser størrelse, rekkefølge eller valg
• Rolige hender når du ikke understreker noe

På kamera forsvinner mye av kroppen, og det som blir igjen er skuldre, hode og ansikt. Vi øver derfor på å sitte eller stå med åpen brystkasse, lett fremoverlent mot kameraet, og å slippe skuldrene ned. Små justeringer syns tydelig i bildet, så vi jobber med små endringer fremfor store grep.

Ansiktet er et eget kapittel. Mange blir alvorlige og anspente når de konsentrerer seg, og det leses som uro eller strenghet. Vi øver på å smile når innholdet tilsier det, løfte øyenbrynene på viktige poeng og la øynene hvile på linsen. Sofie-øvelsen vi kaller speilrunden, hvor du ser opptaket uten lyd, viser raskt hva ansiktet faktisk forteller.

• Skuldre ned, hode løftet
• Se opptaket uten lyd
• Øynene mot linsen på nøkkelpunktene

Etter opptakene ser hele teamet noen av klippene sammen. Det kan høres ubehagelig ut, men erfaringen er at det blir en trygg øvelse når alle gjør det samme og tilbakemeldingene holdes til det som kan sees i bildet. Vi snakker om hva som kom frem, ikke om hvem som er flink.

Gjennomsynet gir også teamet et felles språk. Når kolleger sier at hendene ble litt travle eller at blikket forsvant mot skjermen, kan dere hjelpe hverandre i neste videomøte. Det er ofte her kurset får varig verdi, fordi tilbakemeldingen fortsetter i hverdagen etter at vi har reist hjem.

• Kommenter det som kan sees i bildet
• Alle viser frem, alle gir råd
• Felles ord for det dere vil endre

Du trenger ikke vente på kurset for å øve. Sett telefonen på en bok i øyehøyde, ta opp ett minutt om dagens viktigste oppgave og se det uten lyd. Legg merke til hendene, skuldrene og ansiktet. Gjør det tre dager på rad, og du vil se hva som endrer seg og hva som sitter fast.

Prøv også å lage en liten ramme for deg selv før hvert videomøte: sitt rett, slipp skuldrene, plasser hendene og se på linsen når du åpner. Det tar ti sekunder og gir en rolig start. Det er slike små vaner vi bygger på kurset, fordi de er lette å huske når du faktisk har noe annet å tenke på.

• Ett minutt med telefonen, uten lyd i gjennomsynet
• Tre dager på rad for å se mønstre
• Ti sekunders ramme før hvert møte