Gester og kroppsspråk: sjekkliste før du bestemmer deg for kurset

Før du velger noe som helst, bør du lage en enkel oversikt over hvem i teamet som skal presentere digitalt, og hvor ofte. Noen holder videomøter med kunder hver uke, andre spiller inn en kort intern oppdatering et par ganger i året. Behovet for trening i gester og kroppsspråk er ikke det samme for de to gruppene, og det er lett å melde på alle uten å ha tenkt gjennom det.

Jeg pleier å be ledere skrive ned tre ting: hvem som presenterer, hvilken type situasjon det gjelder, og hva som oppleves vanskelig i dag. Svarene er ofte mer konkrete enn man tror. Noen sier at de ikke vet hva de skal gjøre med hendene. Andre merker at de blir stive i ansiktet så fort kameraet står på.

Når du har den oversikten, blir det lettere å vurdere om et kurs passer. Et kurs i gester og kroppsspråk er mest nyttig for dem som allerede kan stoffet sitt, men som merker at fremførelsen ikke gjør innholdet rettferdighet.

• Hvem i teamet presenterer foran kamera?
• Hvor ofte skjer det, og i hvilke situasjoner?
• Hva oppleves vanskelig akkurat nå?

I modulen Gester og kroppsspråk øver vi på hender, holdning og ansiktsuttrykk som fungerer i bilde uten å virke stivt eller overdrevet. Det er en viktig presisering. Kamera gjør små bevegelser store, og det som ser naturlig ut i et møterom, kan se rastløst ut på skjerm.

Vi jobber derfor med bildeutsnittet du faktisk har: ofte bare hode, skuldre og litt av overkroppen. Der har hendene en begrenset rolle, og ansiktet bærer mesteparten av uttrykket. Deltakerne lærer å bruke hendene når de understøtter et poeng, og å la dem hvile når de ikke gjør det.

Du bør sjekke at et kurs du vurderer, tar utgangspunkt i dette, og ikke bare i generelle råd om kroppsspråk fra scenen. Det er to ulike håndverk, og mye av det man hører om store gester på podiet, fungerer dårlig foran et webkamera.

• Hender i bilde og utenfor bilde
• Holdning stående og sittende
• Ansiktsuttrykk som ikke blir stivt

Kroppsspråk lærer man ikke av å høre om det. Man lærer av å se seg selv. Derfor er det første jeg ville spurt om: får deltakerne spilt inn seg selv, og ser de opptakene sammen med en instruktør? Uten den biten blir kurset fort til en forelesning som folk nikker til og glemmer.

Hos oss spiller teamet inn korte presentasjoner, ser dem sammen og får konkrete råd. Det er ofte første gang noen ser seg selv utenfra, og det kan være ubehagelig i starten. Det er helt normalt, og tonen i rommet må tåle det. Ærlig tilbakemelding betyr her at vi sier hva som fungerer og hva som kan gjøres annerledes, uten å gjøre noen til gjenstand for latter.

Spør også hvor mye tid hver deltaker får. Et kurs der to personer får mesteparten av oppmerksomheten, hjelper ikke resten av teamet.

• Spilles deltakerne inn flere ganger?
• Ses opptakene sammen med instruktør?
• Er tilbakemeldingen konkret og brukbar?

Ingen blir en ny person på en kursdag, og det bør heller ingen love deg. Det som lar seg gjøre, er å bli bevisst på noen få vaner og å bytte ut de som forstyrrer. Det kan være å slutte med den stadige hodebevegelsen, å løfte skuldrene mindre, eller å la ansiktet følge det du sier.

Jeg anbefaler å se etter kurs som snakker om små, konkrete endringer. Hvis noen lover at du vil fremstå som en helt annen presentatør, er det grunn til å være skeptisk. Vi lover ikke oppmerksomhet, mediepresenter-karriere eller andre ytre resultater. Målet er at budskapet kommer tydeligere frem, og at deltakerne føler seg tryggere når lyset går på.

Sett gjerne et lite mål for etterpå: én vane teamet skal jobbe med de neste ukene, og et tidspunkt for å se på et nytt opptak sammen.

• Velg én til to vaner å endre, ikke ti
• Avtal en ny gjennomgang av opptak etterpå

Til slutt kommer det praktiske, som ofte avgjør mer enn man skulle tro. Hvor mange kan delta samtidig, slik at alle faktisk rekker å øve? Hva trenger deltakerne å ha med seg, og er det noe de bør forberede? Hos oss er det nyttig å komme med en kort tekst eller et tema man vanligvis presenterer, slik at øvelsene handler om reelle situasjoner.

Tenk også på tidspunktet. Midt på høsten er mange i gang med kvartalsoppsummeringer, kundemøter og interne presentasjoner, og da er det lett å utsette trening til det passer bedre. Men det passer sjelden bedre. Et lite, avgrenset kurs som legges inn i en rolig uke, gir ofte mer enn en lang dag i en hektisk periode.

Snakk med teamet om det før du bestemmer deg. De som skal delta, har ofte klare meninger om hva de trenger, og motivasjonen blir bedre når de har vært med på valget.

• Hvor mange deltar, og hvor mye tid får hver?
• Hva bør hver deltaker ta med seg?
• Passer tidspunktet i kalenderen?

Er du i tvil, send oss en henvendelse via kontaktskjemaet og beskriv teamet og situasjonene dere presenterer i. Du får svar skrevet av en instruktør, og vi sier ærlig om kurset passer eller om dere ville hatt mer nytte av en annen modul, for eksempel tempo og stemmebruk eller kamerabevissthet.

Det er ingen forpliktelse i å spørre. Vi foretrekker at du går gjennom sjekklisten din og kommer til oss med konkrete spørsmål, fremfor å velge på magefølelse. Da blir det lettere for oss å si noe som faktisk hjelper, og lettere for deg å vurdere svaret.

Ta gjerne med hva dere har prøvd før, og hva som ikke fungerte. Det sier ofte mer om behovet enn en lang beskrivelse av ønskene.