Linse eller samtalepartner: to måter å se i kameraet på

Når et team spiller inn sin første presentasjon, dukker det alltid opp det samme spørsmålet: hvor skal jeg se? Det finnes i praksis to svar. Det ene er å se rett inn i linsen, som er det lille sorte punktet over eller ved skjermen. Det andre er å se på ansiktene eller notatene på skjermen, slik de fleste gjør i et vanlig videomøte.

Jeg underviser først og fremst i lyd og mikrofon, men i øvingsrundene ser jeg hver gang hvordan blikkretningen endrer inntrykket. Blikket påvirker hvor rolig du virker, hvor tydelig budskapet kommer frem og hvor mye tid tilhørerne bruker på å lure på hva du ser på. Derfor er valget verdt å ta bevisst, ikke la tilfeldighetene avgjøre.

Når du ser i linsen, opplever den som ser opptaket at du snakker direkte til vedkommende. Det gir kontakt, og det passer godt for opptak som skal spilles av senere: en intern orientering, en kort produktforklaring eller en hilsen fra ledelsen. Tilhøreren føler seg tiltalt, og budskapet virker mer personlig.

Ulempen er at linsen er et dårlig sted å hente støtte. Det kommer ingen smil tilbake, ingen nikk, ingen tegn på at du er forstått. Mange blir stive i blikket eller stirrer, og det ser ut som uro. Det krever øving å holde blikket mykt og la det hvile i linsen i stedet for å bore seg inn i den.

Praktisk hjelp er enkel: sett en liten lapp eller et smilende ansikt i papir like ved linsen, og snakk til det. Da får du noe å forholde deg til, og blikket blir roligere.

• Passer for forhåndsinnspilte opptak
• Gir sterkest følelse av direkte kontakt
• Krever øving for å unngå stirrende blikk

Ser du på skjermen, får du kontakt med deltakerne og kan lese reaksjoner underveis. Det er naturlig i en dialog, og det er enklere å holde en samtaletone. For korte møter der du skal svare, spørre og justere, er dette ofte det mest hensiktsmessige.

Prisen er at du sett fra den andre siden ser litt ned eller til siden. Jo større skjermen er og jo nærmere du sitter, desto tydeligere blir avviket. Tilhørerne opplever det som at du ikke helt er til stede, selv om du er svært oppmerksom. Det er en liten ting, men den summerer seg over en lengre presentasjon.

En enkel forbedring er å flytte videovinduet så nær kameraet som mulig, helst rett under linsen. Da blir avviket minimalt, og du beholder kontakten med deltakerne.

• Passer for samtaler og korte møter
• Lar deg lese reaksjoner underveis
• Gir lett et nedover- eller sidelengs blikk

Vår anbefaling er å skille etter formål. Skal du holde en presentasjon der du er den som snakker, enten den tas opp eller sendes direkte, øv deg på linsen. Skal du delta i en dialog, se på skjermen, men plasser vinduet nær kameraet. Mange presentasjoner består av begge deler, og da kan du bevisst veksle: linsen når du fremmer budskapet, skjermen når du inviterer til spørsmål.

Det viktigste er at valget er ditt og at det er konsekvent nok til at tilhørerne ikke merker det. Å hoppe fram og tilbake uten mønster ser rastløst ut. Bestem deg før du begynner, og hold deg til det i hele avsnittet du presenterer.

Ta opp to korte versjoner av samme presentasjon på ett minutt hver, én med blikk i linsen og én med blikk på skjermen. Se dem uten lyd først. Uten ord blir det tydelig hvilket blikk som virker rolig og hvilket som virker leste- eller søkende. Se deretter med lyd, og legg merke til om tonen din endrer seg.

Be en kollega se på og si hva som oppleves mest naturlig. Et utenfra-blikk er mer verdt enn ditt eget, fordi du selv ser mest på hvordan du ser ut, ikke hvordan budskapet kommer frem. Gjenta øvelsen et par ganger over noen dager, så sitter valget bedre.

• Spill inn to versjoner på ett minutt
• Se først uten lyd, så med lyd
• Få en kollega til å vurdere

Hev kameraet til øyehøyde, slik at du ikke ser ned i linsen. Sitt en armlengdes avstand fra skjermen, og pass på at ansiktet fyller en passende del av bildet. Lys fra siden eller forfra gjør blikket tydeligere enn lys bakfra, der øynene forsvinner i skygge.

Og husk at blunking og små blikkpauser er helt naturlige. Du skal ikke stirre uavbrutt. La blikket hvile i linsen mens du sier det viktige, og slipp det mykt når du tenker eller henter en formulering. Slik ser du ut som et menneske, ikke som et opptak.