Slik legger vi opp en øvelse i tempo og stemmebruk, steg for steg

Når et team kommer til en økt i tempo og stemmebruk, ber jeg dem om å lese et kort avsnitt fra sin egen hverdag inn i mikrofonen, helt uten forberedelse. Det kan være en statusoppdatering, en velkomsthilsen til nye kunder eller tre setninger om et prosjekt de kjenner godt. Vi har ikke sagt noe om pauser eller talehastighet ennå, og det er poenget. Jeg vil høre hvordan de snakker når ingen har fortalt dem hva de skal tenke på.

Dette første opptaket blir sammenligningsgrunnlaget resten av dagen. Det gir meg et konkret utgangspunkt, og det gir deltakerne noe de selv kan høre på. Mange blir overrasket over at de snakker raskere enn de trodde, eller at de trekker pusten midt i en setning. Ingen får kritikk her. Opptaket er bare en rolig måling av hvor vi starter, og vi legger det til side til senere.

De fleste misliker stemmen sin på opptak i begynnelsen. Det er helt vanlig, og jeg bruker tid på å la det synke før vi går videre. Vi hører opptakene i små grupper, ikke foran hele teamet, og jeg ber hver deltaker først si hva de selv legger merke til. Ofte treffer de selv godt: «Jeg haster gjennom starten», eller «jeg sluker slutten av setningene».

Først etter det kommer mine observasjoner. Jeg prøver å holde meg til det som kan høres, ikke til tolkninger av personlighet. Å si at en setning mister kraft fordi tonen faller for tidlig, er noe deltakeren kan gjøre noe med. Å si at noen virker usikre, hjelper ingen. Denne forskjellen i hvordan vi snakker om stemmen, er en av de viktigste delene av hele arbeidet.

• Deltakeren kommenterer først selv
• Vi beskriver det som høres, ikke hvem personen er
• Én ting om gangen, ikke ti

Mange har fått høre at de bør «ta flere pauser», men ingen har vist dem hvordan. I økten markerer vi pausene i manuset med en skråstrek og leser teksten høyt igjen. Først virker pausene lange og unaturlige for den som snakker, mens de som lytter til opptaket opplever dem som rolige og tydelige. Den forskjellen i opplevelse er noe jeg vil at deltakerne selv skal oppdage.

Vi øver også på å bruke pausen til noe. Den kan komme før et viktig tall, etter en overgang eller når en ny person tar ordet i et videomøte. En pause foran det viktigste du skal si, gir tilhøreren tid til å snu seg mot budskapet. Vi prøver ulike lengder, hører på forskjellen og lander på det som passer den enkeltes stemme.

Når det gjelder tydelig uttale, begynner vi med ordene som faktisk dukker opp i teamets hverdag: produktnavn, fagbegreper, navn på kunder og steder. Det er ofte her uttalen glipper, særlig når ordene sies raskt. Vi leser dem langsomt, deretter i tempo, og hører på forskjellen. Mange oppdager at det ikke handler om å snakke sakte, men om å gi konsonantene og endelsene plass.

Talehastighet løser vi ikke med en fast tallverdi. Det som passer i et opptak til nettsiden, er ikke det samme som passer i et levende videomøte med spørsmål. Jeg ber deltakerne lese samme tekst i tre tempoer og velge det som føles mest naturlig og samtidig lett å følge. Da blir justeringen deres egen, og det er den som holder seg etter at kurset er over.

• Øv på ordene fra egen arbeidsdag
• Les tre ganger: sakte, vanlig og litt raskere
• Velg tempoet som er lettest å følge

Mot slutten av økten gjør alle et nytt opptak med samme type tekst som i starten. Vi hører de to opptakene etter hverandre, og forskjellen er som regel tydelig, selv om den er liten. Jeg bruker aldri ordet «bedre» alene. Jeg sier hva som har endret seg: pausen kommer nå før tallet, setningene ender med stemmen oppe, og starten er roligere.

Hver deltaker går hjem med to eller tre konkrete ting å øve på, skrevet så korte at de kan henges opp ved skjermen. Jeg foretrekker få punkter fremfor en lang liste, for det er det som blir brukt i neste møte. Vi lover ikke at stemmen blir en annen, men at budskapet kommer tydeligere frem når du bevisst velger tempo og pauser.

Det som gjør størst forskjell for en økt, er at deltakerne tar med en tekst de faktisk skal bruke. Det kan være et manus, noen stikkord eller en e-post de ofte skriver. Da øver vi på noe som har verdi allerede neste dag, ikke på en oppgave vi har funnet på for anledningen. Er teksten for lang, velger vi sammen ut det viktigste avsnittet.

Vi ber også om at teamet setter av rolig tid, og helst et rom uten mye bakgrunnsstøy, slik at opptakene blir pålitelige. Ingen trenger spesialutstyr, vi bruker den mikrofonen som er tilgjengelig. Og ingen trenger å være gode på forhånd. Utgangspunktet er at du presenterer av og til i video eller i møter, og vil gjøre det med mer ro.

• Ta med en tekst du faktisk skal bruke
• Sett av rolig tid og et stille rom
• Ingen forkunnskaper er nødvendig